Linker til cirkus og tivoli på nettet:

Vi er svært mottakelige for kommentarer, rettelser, spørsmål etc. Dette gjelder selvfølgelig også dersom du ønsker å komme i kontakt med oss i forbindelse med hovedoppgavene. Ta kontakt!

Webmaster: Martin Pütz

Hovedoppgaveprosjekt ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU. Oppdragsgiver: Norges Cirkus- og Tivolieierforening.

Mariann Johnsen og Martin Pütz (hjemmeside) har skrevet to hovedoppgaver med hovedfokus på henholdsvis tivoli og cirkus. Mariann skrev om cirkus, og Martin skrev om tivoli. Førsteamanuensis Håkon Leiulfsrud har vært veileder.

Du manøvrerer rundt i det utlagte materialet ved å klikke på menyvalgene i det røde feltet på toppen av denne siden. Vi håper du har nytte av det vi har lagt ut, og tar veldig gjerne i mot tilbakemeldinger. Dersom du har noen kommentarer til dette webstedet, eller vil vite mer om hovedoppgaveprosjektet, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt!.

Pressemelding ISS, NTNU, 24. oktober 2002:

Ja til tivoli, tja til sirkus

I hvilken grad representerer tivoli og sirkus kultur i vår tid? Er tivoli og sirkus stuerent, og hva er i så fall deres viktigste funksjoner? Hva skjuler seg bak sirkus- og tivolifasadene, og hvem utgjør egentlig deres målgrupper?

Dette er noen av spørsmålene som stilles i to hovedfagsoppgaver i sosiologi som nylig ble avsluttet ved NTNU i Trondheim. Oppgavene, som ble skrevet på oppfordring fra Norges Cirkus- og tivolieierforening, hadde som hovedformål å undersøke sirkus' og tivolis status som kulturprodusenter i Norge. Svært lite forskning har tidligere vært gjort på dette temaet i Norge og internasjonalt. Sosiologene Mariann Johnsen og Martin Pütz aktualiserer et område som gir oss god innsikt i grenselandet mellom finkultur og folkekultur.

Tivoli

Svaret på hva tivoli er og bør være avhenger av øynene som ser. Barn gir tivoli en langt høyere status enn det voksne og media gjør. Barna gir uttrykk for å ha et nært forhold til tivoli. De oppfatter det som "tøft" å dra på tivoli, det er trygt der, og det er både artige folk som jobber der og som drar dit. Tivoli kommer i denne sammenheng langt heldigere ut enn f.eks. sirkus. Mens det er de voksne som tar med seg barna på sirkus, har barna i større grad en arena for egen selvutfoldelse på tivoli. Barna konkurrerer om å ta de "kuleste" karusellene, mens de voksne blir stående og se på fordi "de er alt for pinglete". Media på sin side beskriver tivoli som forurensning av nærmiljøet både visuelt og lydmessig, som en arena for ungdomsfyll og som en kommersiell pengemaskin. Spriket mellom de bildene som gis av media, av voksne og av barna er påfallende.

Tivolieierne kjemper en kamp om å oppnå anerkjennelse som kulturform med henvisning til å være et viktig kulturtilbud for Utkantnorge, for barnefamilier og ’folk flest’. Anerkjennelse tolkes mer eller mindre som å bli likestilt med andre etablerte kulturtilbud, for eksempel teater og Maihaugen. Rollen som barne- og ungdomsarena på deres premisser gis overraskende lite oppmerksomhet av tivolieierne. Forskerne konkluderer med at tivolieierne i større grad bør fokusere på det de virkelig er gode på, i stedet for å konkurrere på en arena som domineres av tyngre kulturinstitusjoner med en helt annen målgruppe enn det tivoli har.

Sirkus

Sirkusene har fått langt større gjennomlagskraft i media enn tivoli de senere årene. Omtalen er dessuten gjennomgående mer positiv enn hva vi finner for tivoli. Sirkusene er i høy grad preget av konkurranse og rivalisering mellom de etablerte aktørene og de små. De etablerte sirkusene uttrykker en sterk identitet og viser til tradisjoner, samtidig som feltet preges av et større mangfold enn noen gang tidligere. Sammenlikninger mellom det tradisjonelle sirkus og nysirkus viser påfallende forskjeller. Tradisjonelt sirkus er fortsatt en kulturform med sirkusartister, klovner, dyr og en stram regi tuftet på tradisjoner. Ved å bevare tradisjoner spiller disse sirkusene på etablerte forestillinger der publikum vet hva de kan forvente seg. I likhet med tivoli appellerer det tradisjonelle sirkuset til barnefamilier, men i høyere grad på de voksnes premisser. Nysirkus er langt mer eksperimentelt, med elementer fra både sirkus og teater. De har også et annet publikum enn sirkus, framfor alt voksne kvinner med høy utdannelse. Grunnleggerne av nysirkus hadde en ambisjon om å skape et populærteater som passet for alle befolkningsgrupper, men appellerer i dag mer til kultureliten. Tradisjonelt sirkus har et langt bredere publikum.

Sirkus- og tivolibilder

Mye tyder på at medias og kulturbyråkratenes bilder av sirkus med tiden blir mer positive. Det kommer blant annet til uttrykk i økte satsninger på sirkusskoler for barn og positiv medieomtale. Tivoli på sin side fortsetter, tilsynelatende mot alle odds, å ha en høy stjerne blant barna i en tid der kravene og kresenheten til underholdning kanskje er tøffere enn noen gang. En mulig tolkning av tivolienes høye status blant de yngste er at de kombinerer det heftige med det barnslige i en tid hvor barndommen har blitt mer og mer styrt på de voksnes premisser.

Hovedfunnene fra de to undersøkelsene ble presentert på Norges Cirkus- og tivolieierforenings årsmøte 24.-26. oktober.

Nærmere opplysninger:

- Martin Pütz, "tivoliforsker" og forfatter av hovedfagsoppgaven om tivoli, tlf 98090545
- Førsteamanuensis Håkon Leiulfsrud, prosjektleder, tlf 73591791

[sist oppdatert 22/7 2005]