Linker til cirkus og tivoli på nettet:

Vi er svært mottakelige for kommentarer, rettelser, spørsmål etc. Dette gjelder selvfølgelig også dersom du ønsker å komme i kontakt med oss i forbindelse med hovedoppgavene. Ta kontakt!

1. Cirkus

Bladet Sirkusglede, som ble utgitt i forbindelse med en temautstilling på Jeløy i 1987, gir gjennom flere artikler en god oppsummering av cirkusets historie i Norge

Som det første som liknet på et cirkus her i landet, nevner Haakon Bull-Hansen i sin artikkel Gjøglerveien,  et italiensk beriderselskap (grupper av artister som reiste rundt med hester) som overvintret i Christiania i 1800. Dette beriderselskapet var vel likevel noe mer likt et gjøglerselskap som reiste rundt i Norden og turnerte med pantomime, hestenummer og et spekter av gjøglerkunster. Mens Norge bare ble beæret med korte besøk fra disse beriderselskapene, ble det i Europa på begynnelsen av 1800-tallet reist permanente bygninger, der slike gjøglerselskap fikk videreutviklet sine forestillinger til å likne mer og mer på det som etterhvert ble omtalt som cirkus. Cirkusets oppblomstring på 1900-tallet i Europas storbyer står forøvrig i sterk sammenheng med den stadig økende levestandarden, og den nye fritidsklassen som faktisk dermed hadde anledning til å betale for å benytte slike adspredelser. Cirkus var dermed her i en periode en form for underholdning som var sterkt forbundet med de høyere klasser.

Grunnet Norges betydelig lavere folketetthet, var kårene for gjøglerne her i landet en god del dårligere enn i de store byene i sentral-Europa. Norge fikk derfor ikke sitt eget cirkus før i 1860 (hestecirkuset Cirkus Halvorsen), et cirkus som forøvrig bare hadde et knapt tiårs levetid før det gikk konkurs. Cirkusets store glansperiode i Norge var derimot, i følge Bull-Hansen, fra 1900-tallets begynnelse til slutten av 1930-tallet (med kjente navn som bl.a. Løwe, Empress, Berny og Cirkus London (er alle disse norske?)). Etter en dødperiode i forbindelse med krigen, blomstret cirkusene opp igjen på 1950-tallet. På 60-tallet opplevde de derimot igjen en kraftig nedtur da TV’n gjorde sitt inntog og fascinerte folk med underholdning rett inn i stua.

Alle de store cirkusnavnene som var med på cirkusets barndom i Norge er nå historie, og det eneste cirkuset med en levetid på over tredve år i Norge i dag, er Cirkus Arnardo (grunnlagt av Arne Arnardo i 1949). De helt store tradisjonene som så ofte står så sentralt i cirkus, blir det dermed noe vanskeligere å utbasunere for den norske cirkusdirektør. Her ser vi forøvrig hvordan Norge skiller seg ut fra sine naboland. Sverige, vår nærmeste nabo, har for eksempel hele tre cirkusnavn som har eksistert over flere generasjoner: Bronett-familien er den klart eldste, med en cirkushistorie helt tilbake til 1740 (i dag leder de cirkus Scott, som bl.a. har turnert i Norge). I tillegg har Rhodin-familien holdt på siden 1897, mens Johansson-familien har holdt det gående uavbrutt siden 1930-tallet (Wåhlberg 1992). Norge blir dermed med en på den ene siden brukbart lang cirkushistorie (ca 140 år), samtidig som vi har en svært kort kontinuitet (maks 50 år), stående i en litt spesiell situasjon.

Cirkus Merano er landets andre nålevende storcirkus. Dette cirkuset er ganske ungt, og ble grunnlagt av Norges daværende yngste cirkus-direktør Knut Dahl i 1975. To noe mindre cirkus er cirkus Agora (grunnlagt 1989 av Jan Ketil Smørdal), som samarbeider med Norges eneste cirkus-skole (Nordfjordeid), og Norges minste cirkus - Cirkus Zorba (grunnlagt i 1992 av Thor Gujord).

2. Tivoli

Da det er et svært begrenset utvalg av ny faglitteratur om Tivoli i Norge, begrenser vår historiske innsikt om tivoli i Norge seg i denne omgang til å bygge på Den store Tivoliboka (Ødegaard, 1986). Som nevnt innledningsvis, er Cirkus’ og Tivolis historie nært beslektet, da det tidligere var vanlig at tivoliene også, slik som cirkus, brukte artister for å trekke publikum til seg. I Amerika var det vanlig å bruke ”freaks” (mennesker med anatomiske underligheter som verdens største kvinne og siamesiske tvillinger), mens det i Norge var vanligere med artister med uvanlige egenskaper (som verdens sterkeste mann og slangetemmere). Tryllekunstnere, akrobater, dverger og klovner var også vanlige underholdningsinnslag på tivoli. Videre har flere cirkuspersonligheter startet sin karrierere på tivoli. Blant annet begynte cirkuskongen Arnardo sin artistkarriere på Herwander Olsens Tivoli, for senere å fortsette hos Lunds Tivoli. Cirkusartister har også gått veien fra cirkus til senere å fortsette som tivolieiere (blant annet Lindsstrøms som tidligere var luftakrobater). Tivolis historie har dermed mange fellestrekk med cirkus, og da kanskje særlig på den artistiske fronten. Men her slutter også likhetene. Mens tivoli benytter artister og underholdning for å lokke publikum til seg, er artistene selve kjernen i et cirkus.

Første gang betegnelsen ”tivoli” ble brukt var i 1843, da Georg Carstensen åpnet  Københavns etter hvert legendariske Tivoli. Selve navnet tivoli stammer fra den italienske byen Tivoli og blir i leksikon karakterisert som en alminnelig betegnelse på folkelige forlystelsesetablissementer. I henhold til Ødegaard (1986) har Europa hatt ambulerende eller permanente tivoli allerede så tidlig som på 1600- tallet. De tidligste tivoliene var først og fremst tilknyttet markedsplassen og folkefester hvor lek og underholdning var naturlige attraksjoner. Tivoliene fra denne tiden var svært forskjellig fra det vi i dag betrakter som tivoli. Grunnet mangelfullt utviklet teknikk fantes ikke karuseller, noe som i dag ses på som selve kjernen i det moderne tivoli. I stedet var det tidligste tivoli et sted for folk å samles, delta i ulike konkurranser, og ellers bli underholdt av forskjellige artister. På 1800 tallet gjorde imidlertid tekniske nyvinninger det mulig med større konstruksjoner til folkets forlystelse. Ødegaard (1986:18) nevner blant annet en stor luftgynge i St. Petersburg hvis mekanikk gjorde den så komplisert og kostbar at den bare kunne være i de store byene. Først på 1920 tallet kom motorkarusellene og markerte dermed overgangen til tivoli slik vi kjenner det i dag.

Det første norske tivolietablissement er Tivolihaven i Oslo, som har røtter tilbake til 1689. I dette ”stasjonære” (altså ikke omreisende) tivoliet ble det arrangert folkefester, maskeradeball, teater osv, og det hadde nok dermed mer til felles med Tivoli i København enn med det vi i dag forstår som omreisende tivoli i Norge. Etterhvert ble tivolibetegnelsen i Norge i stadig større grad brukt om omreisende tivoli og på 1960 tallet var der bortimot 40 ulike tivoli som reiste rundt i Norge. Mange av disse tivoliene hadde derimot en relativt kort fartstid og overlevde bare i en sesong eller to før de gikk konkurs eller måtte bytte eier. Til sammenlikning reiser det i dag rundt 6 tivoli i Norge, hvorav Thomas Tivoli, Hugos Tivoli,og Lunds Tivoli (der sistnevnte er et av de eldste tivoliene i Europa, og er blitt drevet av samme norske familie siden 1895) er noen av de få som ennå drives og eies i norsk regi. Andre tivoli som kan nevnes er de svenske Cederholms Tivoli, Axels Tivoli og Lindstrøms Tivoli, der sistnevnte på tross av sitt svenske eierskap, tilbringer hele sesongen i Norge.

  [sist oppdatert 27/10/01]